 |
Det er utgangspunktet for Solrunn Nes' bok om ikonkunsten, «Mysteriets
formspråk», nettopp utgitt på Alma Mater forlag. Hun
er vestlending og hardingjente, men også en kunnskapsrik og etter
hvert veletablert ikonkunstner. Ikonenes stiliserte, kontemplative ro
og deres for oss så fremmedartede symboler vekker både en
fascinasjon og en undring med mangfoldige spørsmål, som Solrunn
Nes nok har møtt mange ganger.
Som kirkeutsmykker og utstillende kunster, gjennom undervisning i middelalderkunst
(Universitetet i Bergen) og forelesninger har hun også gjort mye
for å formidle svarene. Strengheten i forbildene og konvensjonene
balansert mot en forsiktig videreutvikling innenfor ikonkunstens faste
rammer, ikonenes ganske spesielle plass i gudstjenesten og i personlig
andaktsliv, den krevende teknikken og de bibelske og historiske forutsetningene
for det rike symbolspråket: alt dette har Solrunn Nes fortalt om
og forklart i de forskjellige sammenhenger. Nå er dette sammenfattet
i boken, som er illustrert med eksempler fra hennes egen ikonkunst.
For Solrunn Nes har det alltid vært viktig å forklare den
kirkelige disiplinen og autoriteten ikonmaleren er underlagt, når
hun presenterer sine egne ikoner. Hun gjør det nå igjen i
boken: i den øst-kirkelige tradisjonen har ikonene fått en
så klar funksjon i forkynnelse og formidling av kirkens dogmer at
både motiver, formspråk og symboler er ganske faste og konsistente.
Likevel er det ingen kopiering som finner sted når et nytt ikon
blir malt, men snarere en «kreativ dialog» mellom ikonmaler
og modell.
Solrunn Nes fikk innledningsvis opplæring i russisk ikonmaling i
Finland i 1983, og fortsatte sin utdanning ved Kunstakademiet i Aten.
Med sine egne ikoner har hun åpenbart vært innom svært
mye av ikonmaleriets rike motivkrets. De gir fyldige illustrasjoner til
hennes gjennomgang av en rekke vanlige ikonmotiver, deres teologiske betydning
og faste, tilhørende symboler. De avbildedes attributter og gester
følger også et fast mønster.
Bredden er stor når det gjelder framstilling av Kristus alene og
av Maria med Jesusbarnet, med nyanseforskjeller som kan kreve omfattende
forklaringer. Ikonene er også befolket av evangelister og apostler,
patriarker og profeter, engler og helgener, biskoper og klosterstiftere,
og enda noen flere. Alle har de sine historier, som ikonene antyder i
talende detaljer.
Solrunn Nes gir også en åttetrinns forklaring på den
rent tekniske siden av ikonmaleriet, fra preparering av treplaten til
forgylling, fargeblanding og bildefremstilling etter både gresk
og russisk tradisjon. Boken blir til sjuende og sist en både vakker
og opplysende grunnlærebok om ikoner for alle som står fjernt
fra denne tradisjonen, men ikke kan unngå å føle dens
tiltrekningkraft.
|